Accordingly, I find hierarchies of belonging to be present on both levels, as well as in my informants’ statements. I find national belonging to be a matter of either/or, as well as a matter of more, or less. Yet, in one game such acts of ‘self-improvement’ are translated into a perceived sameness, while they are taken as proof of one’s inherent difference in the other. Each game makes national belonging a quest of ‘fitting in’ of proving one’s Norwegianness against a national ideal. The first mentioned has to do with issues of citizenship, and the latter with intersubjective relations. Namely, the official and the aristocratic game. I take the Norwegian game of national belonging to be constituted of two separate, yet highly interlinked games. Furthermore, understanding belonging as a struggle located in the interplay of the former and the latter, I use the analogy of a game to account for its performative, intersubjective, and relational nature. This discursive resource takes the form of nationalism. Rather, senses of belonging must be seen in relation to the politics of belonging. Through a social fields’ perspective, I argue that personal attachments are not claimed in a vacuum. In this respect, I find the terms ‘norsk’ and ‘utlending’ to be of significance. I understand a sense of belonging to be claimed through the implicit and explicit use of categorical identities. By way of a mostly digital fieldwork, I have investigated narratives of emplacement through interviews, focus groups, digital correspondences, and social media profiles. In this thesis, I explore how young adults with multiple national attachments negotiate a sense of belonging in a Norwegian national space. Gjennom å hevde, redefinere, og reprodusere kategoriske identiteter, krysser informantene tilhørighetsgrenser, og på denne måten finner de også nye måter å høre til på i den nasjonale ordenen. Etablerte narrativer begrenser hvordan tilhørighet er hevdet, men slike narrativer blir også utfordret. Følgelig finner jeg tilhørighetshierarkier på begge nivåene, samt i mine informanters fortellinger. Nasjonal tilhørighet blir ikke bare et enten/eller spørsmål, men også et spørsmål om mer, eller mindre. Slike ‘selvforbedringshandlinger’ blir i det ene spillet omgjort til en forestilt likhet, mens de blir tatt som bevis på ens iboende forskjell i det andre. I hvert spill betegner nasjonal tilhørighet det å ‘passe inn’, hvor individer må bevise sin norskhet opp imot et nasjonalt ideal. Det førstnevnte handler om statsborgerskap, og det sistnevnte om intersubjektive relasjoner. Disse kaller jeg for det offisielle og det aristokratiske spillet. Det norske tilhørighetsspillet består av to separate, men sammenhengende, spill. Jeg bruker analogien til et spill for å understreke det performative, intersubjektive, og relasjonelle ved tilhørighetsprosesser. Videre forstår jeg tilhørighet som en kamp som befinner seg i samspillet mellom følelser og diskurser av tilhørighet. Gjennom en forståelse av sosiale felt, argumenterer jeg for at følelser av tilhørighet ikke er hevdet i et vakuum, men at de må i stedet bli sett i relasjon til dominante diskurser, som i denne sammenheng forstås som nasjonalisme. Sådan finner jeg termene ‘norsk’ og ‘utlending’ sentrale. Ved å analysere intervju, fokus grupper, digitale korrespondanser, og sosiale media profiler, viser jeg at følelser av tilhørighet blir hevdet gjennom implisitt og eksplisitt bruk av kategoriske identiteter. Jeg har sett på hvordan individer plasserer seg selv i en nasjonal orden gjennom narrativer. Within the Nordic region, all students can use the Nordlys and Nordtek networks.Ĭontact your student adviser at the Faculty if you have questions about guidance and pre-approval of topics.I denne oppgaven utforsker jeg hvordan unge voksne med flere nasjonale tilknytninger forhandler ideer om tilhørighet i en norsk nasjonal setting. In addition to the recommended universities listed below, UiS has a number of agreements with universities outside Europe that are applicable to all students at UiS, provided that they find a relevant subject offering. An advice is to think about your specialization and your field of interest. It is important that the subjects/ courses from abroad not overlap with subjects you have already taken. The courses you want to take abroad must be approved by the department. During the exchange semester you can choose subjects similar the master program specialization. This semester consists of 30 ECTS credits of electives. Students can go on a study abroad experience during the 3rd semester of the master's program in Structural and Mechanical Engineering.
0 Comments
Leave a Reply. |
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. ArchivesCategories |